Beregning av veiledende grenseverdi for vibrasjoner fra sprengning og annen anleggsvirksomhet.
Om beregningen
Hvilken konstruksjon skal det måles på?
Valget gjelder hvor målepunktet er plassert, ikke hvor sprengningen skjer. Måler du på et byggverk nær tunnelen, velger du likevel «Byggverk».
Byggverk
Bolig, kontor, industribygg, bruer, kaier m.m. — ikke tunneler/bergrom
Tunneler og bergrom
Sprengning nær tunnel- eller bergromsprofil
Kriterier for beregning
Grunnforhold Fg · pkt. 5.2, tabell 1
Byggverk Fb · pkt. 5.3, tabell 2
Materiale Fm · pkt. 5.4, tabell 3
Kun én av disse skal velges (NS 8141-1, note a i tabell 2 og tabell 3): «Spesielt følsomme bygninger» (Fb = 0,7) og «Porebetong / ømtålige bygningsdetaljer» (Fm = 0,8) skal ikke brukes samtidig. Velg det forholdet som er mest treffende for byggverket, ikke begge.
Fundamentering Ff · pkt. 5.5, tabell 4
Avstand Fd · pkt. 5.6, tabell 5
Avstandsfaktor Fd for sprengning tabell 5 · pkt. 5.6
Vibrasjonskilde Fk · pkt. 5.7, tabell 6
Avstandsfaktor Fd, formel jf. tabell 5: d < 10 m → sprengning 1,91·d⁻⁰·²⁸, andre kilder 1,0; 10–100 m → 1,0 (alle kilder); >100–350 m → 12,6·d⁻⁰·⁵⁵ (alle kilder); >350 m → 0,5 (alle kilder). Bare intervallet under 10 m skiller mellom sprengning og andre kilder.
Treaksekrav (NS 8141-1 pkt. 5.8): Sprengning < 10 m fra byggverkets grunnmur/fundament eller andre stive konstruksjoner i direkte kontakt med byggverket skal måles treakset. Grenseverdien nedenfor gjelder da for alle tre retninger, ikke bare vertikal.
–
mm/s
Grenseverdi V ved 10 m – 100m som er utgangspunktet for beregningen (Fd = 1,0, jf. pkt. 5.1.2)
–
mm/s
Grenseverdi V ved valgt avstand ( m)
Vibrasjonskilde: –
Grenseverdi mot avstand – alle fire vibrasjonskilder Fk · tabell 6, Fd · tabell 5
Viser grenseverdien for alle fire kildetypene i tabell 6 med grunnforhold, byggverk, materiale og fundamentering som valgt over. Den valgte vibrasjonskilden vises med rød linje (samme farge som grenseverdien over), de andre er nedtonet – se hvilken i tabellen under. Der to kurver følger hverandre, er de forskjøvet litt fra hverandre slik at begge er synlige.
Velg grunnforhold, byggverk, materiale, fundamentering og vibrasjonskilde over for å vise diagrammet.
Vibrasjonskilde
Fk
Grenseverdi V ved 10–100 m (mm/s)
Slik skal du måle
Mål der vibrasjonene faktisk går inn i bygget – så nær grunnen som mulig, på fundamentet eller grunnmuren.
Står bygget på flere typer grunn/fundament (f.eks. delvis på berg, delvis på løsmasser), bør du sette opp flere målepunkter – ett for hvert forhold.
La måleren stå på og registrere kontinuerlig gjennom hele arbeidsperioden, fra start til jobben er ferdig – og litt etter, så eventuelle etternølende vibrasjoner blir fanget opp. Slå den ikke av mellom salvene.
Loggfør også bakgrunnsvibrasjoner (det som skjer uavhengig av ditt arbeid) – da kan du senere vise hva som faktisk kom fra sprengningen eller anleggsarbeidet.
Sprenger du nærmere enn 10 meter fra bygget, skal du måle i alle tre retninger (ikke bare rett opp/ned) – da er det den høyeste verdien blant retningene som gjelder mot grenseverdien over.
Fest giveren til fundament, grunnmur eller annen bærende konstruksjon nær grunnen – ikke på kledning, lettvegger eller andre lette bygningsdeler. Slike steder svinger med og gir falskt høye målte verdier.
Bank lett med en hammer på det tiltenkte festepunktet før du borer. Høres det bomlyd (hult), er ikke underlaget solid nok – finn et annet punkt, f.eks. lenger ned på fundamentet eller på et kjellergulv i direkte kontakt med grunnen.
Bruk skrue med metall ekspansjonshylse i borehullet. Unngå plasthylser – de kan sige/tøyes over tid og gjøre festet løst.
Sørg for at giveren har god, stabil kontakt med underlaget i alle tre akser, slik at ikke festet selv gir egne svingninger som forstyrrer målingen.
Bruk vater ved montering – maks 5° avvik fra loddrett/vannrett retning. På ujevnt eller skrått underlag kan en justerbar fotplate benyttes.
Kontroller at måleren fungerer riktig når du setter den opp, og følg opp med jevne kontroller mens den står ute.
Figur 1 i NS 8141-1:2022 – avstandsfaktor Fd som funksjon av korteste avstand d
Figuren og tabellen viser hvordan avstandsfaktoren Fd endrer seg med avstanden d mellom vibrasjonskilden og byggverket (NS 8141-1:2022, figur 1 og tabell 5, pkt. 5.6).
Den korte stiplede linjen («sprengning») gjelder kun for sprengning: er avstanden under 10 m, er Fd høyere enn 1,0 og øker jo nærmere sprengningen skjer.
Den lange stiplede linjen («andre kilder») gjelder alt annet enn sprengning (f.eks. spunting, pigging, anleggstrafikk) – der er Fd alltid 1,0, uansett avstand.
Den heltrukne linjen («alle kilder») gjelder fra 10 m og utover: Fd = 1,0 mellom 10 og 100 m, avtar deretter gradvis til 0,5 mellom 100 og 350 m, og er konstant 0,5 over 350 m.
Figuren gjelder kun avstandsfaktoren for byggverk (kap. 5) – ikke for tunneler og bergrom (kap. 6), som bruker egne basisverdier fra tabell 7 og ikke noen avstandsfaktor.
Kilde: NS 8141-1:2022, figur 1 og tabell 5, pkt. 5.6.
Velg tilstand for tunnel/bergrom Tabell 7 · pkt. 6.1
Beskrivelse av tilstanden
v_tunnel
Grenseverdien gjelder toppverdi av uveid svingehastighet på fast berg eller betongkonstruksjon i direkte kontakt med berget, for alle tre retninger (jf. 6.2.2). Tekniske installasjoner i tunnelen kan være styrende for grenseverdien (note b) – innhent ev. egne krav fra leverandør/teknisk regelverk.
Treaksekrav (NS 8141-1 pkt. 6.2.2): I tunneler og bergrom skal vibrasjonene alltid måles treakset. Grenseverdien nedenfor gjelder for alle tre retninger, uansett avstand.
–
mm/s
Velg en tilstand i tabellen over for å beregne grenseverdi VLT
Slik skal du måle
Finn punktet på tunnel- eller bergromsprofilen som ligger nærmest sprengningsstedet. Sprenges det over tunnelen/bergrommet, mål i taket (hengen) der avstanden er kortest.
Mål alltid i alle tre retninger i tunneler og bergrom – det finnes ikke noe unntak for dette, uansett avstand.
Kommer du ikke til bak hvelvet, mål i stedet på fundamentet til hvelvet, eller nederst på hvelvet hvis fundamentet ikke er tilgjengelig.
Sprenger du nærmere enn 50 meter fra tunnelen eller bergrommet, skal en person med bergteknisk kompetanse først gjøre en visuell sjekk av sikringen (bolting, sprøytebetong, full utstøping) og bruken av tunnelen. Det er denne sjekken som avgjør hvilken rad i tabellen under du skal velge.
Varsle eier av tunnelen/bergrommet om sprengningsarbeidet, og undersøk om eieren har egne krav til varsling og sikkerhet.
Loggfør bakgrunnsvibrasjoner på samme måte som for byggverk.
Grenseverdiene her tar ikke hensyn til teknisk utstyr som eventuelt står i tunnelen/bergrommet – er det sårbart utstyr der, må det vurderes for seg (spør leverandør eller sjekk teknisk regelverk for utstyret). Kilde: NS 8141-1:2022, pkt. 6.1, 6.2.2, 5.9.5.
Montering av giver
Mål der avstanden til sprengningsstedet er kortest på tunnel- eller bergromsprofilen. Sprenges det over tunnelen, mål i hengen (taket); sprenges det til siden, mål på veggen.
Kommer du ikke til bak hvelvet, mål i stedet på fundamentet til hvelvet – eller nederst på hvelvet hvis fundamentet ikke er tilgjengelig.
Fest giveren direkte til fast berg, eller til betong i direkte kontakt med berget. Bank på med en hammer først – høres det bomlyd (hult), er ikke punktet godt nok, og du må finne et annet sted.
Fest ikke giveren på løse steinblokker, eller på gammel/tynn sprøytebetong som kan se fin ut, men som i realiteten sitter dårlig og ikke gir pålitelig kontakt med berget.
Bruk vater ved montering – det er vanskelig å se på øyemål om giveren står i lodd. Maks 5° avvik fra riktig retning.